Gjenopptrening i parken som smitter over på hverdagen
MarselisborgCentret ønsket å lage en rekreativ park for pasienter og besøkende. Samtidig skulle parken tilby treningsmuligheter slik at senterets behandlere kan trekke seg ut og lage øvelser med pasientene.
Til parken har Keingart Space Activators designet en rekke enkle treningsinstallasjoner i eiketresviller, som estetisk faller inn i omgivelsene.
De er utviklet i samarbeid med senterets behandlere og fagpersoner, og vi har produsert og montert det hele.
Designet har et trippelt mål – de må både kunne brukes til treningsøvelser, fungere som oppholdsmøbler for de som går tur i parken, og også være til å leke på.
Treningsfasilitetene er en del av et større prosjekt om å etablere byparken SPARK, tegnet av Kristine Jensen Landskab & Arkitektur.
Designet oppfyller senterets behandlingsfilosofi
Det måtte ikke være spesifikke treningsmaskiner, og det hele måtte lages av eiketresviller.
Partner og arkitekt i Keingart, Flemming Overgaard forklarer:
«At det hele er laget i eiketre er dels et estetisk valg for å skape en
gjenkjennelighet og homogenitet. Men det er også viktig ut i fra et gjenopptrenings- og helsefaglig aspekt.
Senteret hadde bidratt til utarbeidelsen av et kompendium om deres filosofi for utendørs gjenopptrening (Red. Rehabilitering ute), som bl.a. beskriver hvilke elementer som kan være gode å ha tilgjengelig.
De var opptatt av at treningsinstallasjonene skal være noe som pasienter eller kunder kan møte i hverdagen sin – slik at de blir flinke til å si til seg selv.
- Heisann, det er noe med en forhøyning der... eller den der kan jeg bare sette meg ned på og reise meg opp igjen.
Derfor ville de gjerne ha noe som hadde et mer naturlig preg, slik at de minner om ting man kan finne i sine egne omgivelser, ute i skogen eller ved bussholdeplassen».
Prototyper utviklet av pinner i posten
Forhistorien er at Keingart våren 2020 skulle holdt workshops med en gruppe av senterets behandlere for å få kunnskap om treningsmuligheter og sammen bygge oppstillinger som kunne danne grunnlaget for prototyper.
Men pga. Korona-nedstengningen måtte det gjøres annerledes. I stedet sendte Keingart pakker med små pinner a la svillene til de profesjonelle
workshopdeltakerne. De skulle sette dem sammen selv, ta bilder av dem og sendte forslagene til Keingart.
Flemming Overgaard forteller:
«Det kom mange forskjellige bud på de små komposisjonene av svillene, og de ble til en hel katalog, hvor vi valgte ut noen og jobbet videre fra.
Noen av treningsinstallasjonene er nærmest 1til1, slik behandlerne har foreslått. Andre vi har jobbet videre med eller er kombinasjoner av elementer fra forskjellige forslag. Til slutt plasserte vi dem i landskapet i samarbeid med byggherren. Først på planen, og så tok vi over for å verifisere».
Flertydige elementer
Designet er nedtonet og består av flertydige elementer som kan brukes på flere måter.
Det betyr at man kan gå ut med en behandler eller trener, som kan lage noen spesifikke øvelser med én. Men man kan også bare gå i gang og prøve noe selv.
Mange studier viser at spesielt eldre, hvis de møter på en maskin i det offentlige rom, så blir de alltid litt bekymret for om de gjør det riktig.
Tanken bak Keingarts design er at treningsinstallasjonene er så åpne i sin utforming, at man ikke får den tanken om at man kan gjøre noe galt.
Designet inkluderer forskjellige treningsnivåer som man kan gjøre øvelsene på.
Den største av installasjonene speiler seg selv og har doble funksjoner for at instruktøren skal vise en øvelse som pasienten kan gjøre parallelt ved siden av.
Hybrider
Er det flertydige og multifunksjonelle i tiden?
«Noe av det vi jobber med nå, er å lage nye kombinasjoner eller hybrider og mer kompakte anlegg», sier Flemming Overgaard.
«Tidligere har det mer vært slik at man har en idrettsplass som er veldig spesifikk til sport. Som en stor gressørken av en fotballbane. Og et annet sted har man et fornøyelsesanlegg hvor man går tur på søndager eller tar et solbad. Og samtidig selvfølgelig naturen.
Jeg ser for meg at noe av det vi kommer til å jobbe med, og som vi egentlig allerede er i gang med, det er hybridformer. Der vi folder noen
idrettsmuligheter inn i noe som egentlig er en rekreativ park, som igjen har et villere uttrykk med mer vill natur enn den pene, iscenesatte byparken, hvor gresset er slått og hekken er klippet.
Samtidig er det en integrasjonsøvelse, slik at man kan få folk som ikke er så aktive til å møte folk som er mer aktive. Og på den måten kan man kanskje også inspirere til noen nye fellesskaper».
