Hvor mye kan elevene være med på å bestemme hvordan skolegården skal se ut?
Veldig mye hvis man spør Sct. Nicolai skole i Køge, hvor det er elevene som står for å skape skolens nye lekeplass sammen med Elverdal i 2021.
Den Demokratiske lekeplass heter prosjektet, som bygger på et sterkt samarbeid mellom elevarbeidsgruppen, elevråd, lærere, ledelse og skolestyre.
Hvordan har elevene jobbet med prosjektet på skolen, og hva har de lært av prosjektet? Josefine Christiansen 8.B og Mynte Skovager Sveigaard 5.A forteller oss her om lekeplassprosjektet.
Bli inspirert til å involvere elevene dine!
Det burde ikke være så, at det bare var én ting som var fett, og de andre tingene bare stod der.
Mynte 5.A
I arbeidsgruppen tok vi frem alle tegningene og snakket om hvilke vi likte best. Og så sendte vi dem ut i klassene på hele skolen.
Josefine 8.B
Læringsperspektiver
Skolens rektor Lotte Wiese Nowack forteller at lekeplassprosjektet har fått skolens elever til å øve på:
- å ta avgjørelser
- å innhente bakgrunnskunnskap for konkrete valg
- å stille kritiske/kvalifiserte spørsmål
- å ha avstemning i klassen
Det begynner i faget Demokratid
Lekeplassprosjektet er en del av 'Demokratid', et fag Sct. Nicolai Skole selv har utviklet. Det gir elevene en medinnflytelse i skoleavgjørelser, og arbeidet med den nye lekeplassen er lagt ut i en arbeidsgruppe der elevråd, skolestyre, lærere og skolens ledelse jobber tett sammen. Hos Elverdal ble vi ringt opp av elevrådsformann Josefine Christiansen fra 8.B, som ville høre om vi kunne tegne et forslag til skolens nye lekeplass for 3.-5. klassetrinn. To lærere, Lasse Jensen og Dorte Olsen, er med i elevarbeidsgruppen. Lasse understreker imidlertid at lærerne er klart underrepresentert i prosessen. De fungerer mest som elevenes advokater og back up. Gjennom vårt flere måneders samarbeid er det tydelig at elevene er godt beredt for å stille kvalifiserte og kritiske spørsmål om lekeplassens design og lekefunksjoner.
Mynte 5A og Josefine 8.B
I stedet for å sitte og snakke, kan man løpe rundt på lekeplassen... vi kommer til å bevege oss. Det blir bare morsommere når det er noe mer ved det.
Mynte 5.A
Konsept: 3-i-1-bane
Sct. Nicolai Skole ønsket å få flere typer bevegelsesfunksjoner: parkour, hinderløype, balanseapparater til samarbeidsøvelser, og læringslek i underlaget.
Elverdals konsept for lekeplassen er en 3-i-1-bane med flere bevegelsesforløp på langs og på tvers. Det gjør det mulig for mange barn å leke samtidig, og det er alltid lett å finne nye utfordringer. Dessuten kan man utfordre hverandre i å komme først gjennom banen.
APPARATER:
- Balansebane
- Høy parkour/klatreapparat
- Klatrepåler
- Klatrevegg
- Læringslek
- 20 meter løpebane
Her har barna mulighet både til å leke i større fellesskap og for seg selv. Det vil oppstå møter mellom barn som vil forskjellige ting, og her må det gis plass og vise forståelse for hverandre.
Den trener den demokratiske dialogen.
Som lekeplassprodusent har vi hos Elverdal lang erfaring med brukermedvirkning.
Hvordan har du jobbet med lekeplassprosjektet?
Josefine: I arbeidsgruppen fant
vi ut at det måtte være noe som gjør at alle kan gjøre noe samtidig. At det måtte finnes mange forskjellige måter å bruke denne lekeplassen på.
Mynte: Det burde ikke være så, at det bare var én ting som var fett, og de andre tingene bare sto der. Vi var veldig enige om hva det var vi ønsker å bruke den til. Også at den ikke bare er til frikvarteret. Man må også kunne gjøre noen oppgaver der. Hva kaller man det — fort ut og ha to minutter med luft. I stedet for å bare løpe frem og tilbake, så måtte det være noe man kan bruke i timene også.
Josefine: Vi tok frem alle tegningene (fra ulike arkitekter og lekeplassfirmaer, red.) og snakket om hvilke vi likte best, og så sendte vi dem ut i klassene på hele skolen. Selv om folk hadde forskjellige ideer, ble vi raskt enige om hva vi vil gjøre med denne lekeplassen.
Josefine: Denne lekeplassen er for 3.-5. og 6. klassene. Men vi tenker at de eldre elevene også kan være med. Jeg kan forestille meg at jeg i femte klasse løper ut og leker på den lekeplassen.
Mynte: I stedet for å sitte og snakke, så kan man løpe rundt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det... vi kommer til å bevege oss, det blir bare morsommere når det er noe mer ved det.
Josefine: Vi fortalte alt det til Jimmi (Elverdals konsulent, red.) og han lyttet veldig mye til det vi sa. Da vi fikk tegningene, kunne man godt se ideene våre gjennom tegningene. Alle var glade og syntes de hadde blitt hørt.
Mynte: I femte klasse, er det ikke sånn man «går på lekeplassen», men det er jo fortsatt gøy. Og nå som vi selv har vært med å bestemme, vet vi hva vi går til. La oss si at det bare var 9. eller 8. klasse som var med på å bestemme - det er jo ikke de som bruker den mest. Jeg tror alle klassene er glade for at de var med på å bestemme.
Er det noe som har vært vanskelig underveis?
Josefine: Vi trodde først at vi kunne putte alt inn, men det kunne vi slettes ikke. F.eks. fallsoner er viktige, slik at elevene ikke treffer hverandre og slår seg.
Mynte: Man tror det bare er å bygge den, men det er mye planlegging. Man må vite mye om det. Vi måtte snakke med de andre også, og vi måtte søke for å få pengene til den.
Josefine: Tålmodighet. Jeg kom inn i arbeidsgruppen i sjuende klasse, og hun som var formann dengang, har gått
ut nå.
I arbeidsgruppen fant vi ut at... det måtte være mange forskjellige måter å bruke denne lekeplassen på.
Josefine 8.B
Hva har du lært?
Josefine: Jeg har lært hvor mye det faktisk skal til for å lage en lekeplass. Det krever mye mer enn jeg trodde: - Å få tegningene sendt ut til klassene, få feedback, endre noen småting og få snakket med lærere om budsjett og alt.
Det at den blir bygget - det er som å vinne en seier. Du lærer å ta én ting om gangen, så er det mye mer oversiktlig.
Vi er en byskole, så jeg får helt klart glede av lekeplassen når jeg går ut. Den er her hele tiden. Det er jeg stolt av. Man kan se tilbake og tenke - Hvor fett er det ikke, at skolen min fikk meg inn i det prosjektet.
Man skaper liksom glede for andre. Bare det å se barn leke på den en dag, blir man jo også veldig glad av.
Mynte: La oss si at når jeg går på gymnaset, så kan man komme tilbake og si at dette har jeg gjort. Da kan man tenke på hvor lang prosess det var, og være stolt av å ha vært med på den.
Man kan også tenke på at det ikke bare er en selv som er glad for den. Det er det mange andre mennesker også som er.
