Molly Haslund om å skape lekne skulpturer til det offentlige rom
På Mårtenstorget foran Lund Kunsthall kan man oppleve tre lekeskulpturer av kunstneren Molly Haslund. Vi snakket med Molly om å skape kunst som gir lek, bevegelse og interaksjoner til det offentlige rom. Og om skalering og materialer,
De tre verkene: “Magiske sirkler», “Snarveisfontene” og “Hopp inn, hopp ut” er produsert i samarbeid med Elverdal.
Et lekent arbeid for det offentlige rom - hvordan tilnærmer du deg oppgaven?
Når jeg lager verk for det offentlige rom, forholder jeg meg til selve oppgaven formulert av de som bestiller den. Det er ofte mange krav og funksjoner å jobbe ut fra. Men jeg
undersøker også hva som skjer på det aktuelle stedet. Jeg liker å tilbringe en dag eller to til bare å sitte og observere gate- og butikklivet for å finne ut hvilke bevegelser, strømmer og energier som er til stede.
Jeg forholder meg til det jeg observerer og tenker på hvordan det hele kan fungere med kriteriene for verkene. Da tenker jeg også på at menneskene jeg ser og møter, skal leve med verket. At de skal ferdes her, bevege seg forbi verkene, - kanskje til og med på daglig basis.
Hva kan den kunstneriske tilnærmingen gjøre for lek og bevegelse?
Være med på å gjøre oppmerksom på at kroppene våre og bevegelsesmønstre - måten vi tenker på dem og fører dem ut i livet, rommer uendelige muligheter. Og samtidig gjøre oppmerksom på at små avbrudd og avvik, hvor vi beveger oss i hverdagen, kan ha betydning i hverdagen.
Jeg liker godt at verkene har forbindelse med virkeligheten, men det må også være en twist. De skal få oss ut av våre vante funksjons- og bevegelsesmønstre.
Det handler også om å møtes og gjøre noe aktivt sammen - noe som ligger et sted mellom kontemplasjon, lek og sport - hvor aktiviteten og reglene man finner på mens man leker, oppstår på et intuitivt
nivå, og derfor bryter med forventningene til hva lek er.
Verk som skaper møter og samhandlinger
Hva vil du at verkene dine skal bidra til?
For skulpturene på
Mårtenstorget i Lund, som Elverdal så sjenerøst var med på å produsere, var oppgaven å lage et eller flere verk som både fungerer som skulpturer og inspirerer til lek for flere aldersgrupper.
Plasseringen er overfor og tett på Lund Kunsthall, tegnet av arkitekt Klas Anshelm (1914-1980). Utad en ganske vakker, minimalistisk bygning. Derfor ønsket jeg å gjøre noe som ikke nødvendigvis var veldig oppsiktsvekkende.
På kunsthallens fasade mot torget, har arkitekten satt en 50 meter lang benk, og derfor tenkte jeg at verkene mine ikke skulle ta utsikten fra de som vil sitte på benkene og følge med på livet på torget. Samtidig kan de som vil bruke verkene aktivt få et publikum fra “benkesittere”.
Jeg vil at verkene skal være medvirkende til at mennesker møtes, beveger seg intuitivt i og mellom verkene – at de leker. Voksne møtes mens de holder øye med barna som leker ved labyrinten og fontenen. Kanskje de oppdager den gigantiske hinkeruten, hinker sammen eller tar en selfie i de "magiske sirklene". Eller de undersøker om man kan gjøre noe med dem - kanskje gå gjennom dem.
Fotograf: Matilde Haaning
Lek og velkjente apparater får nye perspektiver
Hva inspirerer deg?
Alle slags ting. Men ofte noe som kan sette menneskekroppen i bevegelse. Tradisjonelle lekeapparater og lek inspirerer meg til å ta dem opp til en slags ny forhandling og endre dem litt, slik at de oppleves på en ny måte. De har et innebygd språk som guider meg i forhold til hvordan jeg skal bevege meg sammen med dem.
...Jeg kommer stadig over de tingene vi allerede kjenner til, som på en eller annen måte er integrert langt tilbake i vår bevissthet. De tingene vi tar som en selvfølge, vil jeg gjerne gi nytt liv og perspektiver;
Hinkeruten hadde jeg jobbet med før som en koordinasjonsmodell, der hinkeruten er forhøyet slik at man hopper en meter opp i luften.
En stund hadde jeg vurdert ideen om en giga hinkerute, og da var sjansen der i Lund for å utvide området der skulpturene skulle være. Ved å plassere hinkeruten mellom brosteinene kunne det likevel være plass til varetransport til kunsthallen. Og jeg tenkte også at det er smart å få kroppen i gang før møtet med utstillingene, ved å oppfordre folk til å hoppe inn i kunsthallen.
Fontenen var allerede der, og en del av oppgaven på Mårtenstorget var å integrere fontenen i verket. Et annet kriterium var at skulpturene rundt fontenen skulle bidra til at biler ikke kunne kjøre over akkurat dette området.
Siden rommet foran kunsthallen bare var en passasje der mange mennesker delte seg i forskjellige retninger, kom jeg til å tenke på en labyrint med flere utganger, som samtidig kunne fungere på mange forskjellige måter:
Til å sitte på for korte opphold, balansere på, og for de aller minste barna for å lære å gå ved å støtte seg på labyrinten og samtidig nærme seg vannet.
Hvordan jobber du med størrelsesforhold og materialvalg?
Størrelsesforhold gjør at vil blir mer bevisste på og føler vår egen størrelse. Når vi blir gjort mindre, blir det kanskje lettere å leke!
Jeg bruker min egen eller venners kropp som målestokk og prøver å treffe et punkt i størrelsesforholdet som ikke er stort, men likevel utfordrende og forandrende – og så er det selvfølgelig alle sikkerhetskrav som også må passe.
Jeg er fascinert av hva menneskeskapte objekter kan gjøre. Men samtidig vil jeg undersøke om de kan gjøre noe mer – om det er noe med dem som vi ikke har oppdaget ennå? Og det viser seg ofte at det er der når de blir forstørret, redusert, doblet eller gjentatt mange ganger ved siden av hverandre.
Verkene til Mårtenstorget er i stål, andre ganger har du jobbet med tre, hvordan velger du materiale?
Det er i stor grad knyttet til hva verkene skal kunne tåle, altså noe funksjonelt. De fleste verkene i tre er laget for å være midlertidige eller en del av et performance-verk. Tre er også det materialet jeg kan håndtere best selv og et ikke altfor dyrt materiale.
Stål kom inn da jeg skulle lage det permanente verket til Mårtenstorget. Det skulle holde til mye og helst en god del år. Jeg hadde sett noen ting som jeg syntes var vakre i stål - blant annet noen rekkverk på flyplassen og noen små nøkkelringer hos skomakeren.
“Magic Circles” på Mårtenstorget er faktisk inspirert av en vanlig nøkkelring, men man kan helt klart se at det er en rockering!
Hva betyr håndverket for deg?
Jeg bare elsker når ting er laget ordentlig - det er også berikende å se når noe blir skapt av mennesker som er stolte av håndverket sitt.
Når noe er godt laget, skaper det også tillit og en karma som smitter over på omgivelsene. Noe som er godt laget, vil man ta vare på.
For tiden jobber Molly Haslund bl.a. med et nytt verk til en barnehage. Hva handler det nye verket om?
Det skal handle om å skape liv ved inngangspartiet til barnehagen der barna kommer inn om morgenen og blir hentet igjen om kvelden.
Jeg jobber med visuelle rytmiske forløp, men også med størrelsesendringer som peker på hvor høye barna er. Det blir spennende å se hvordan det kommer til å se ut. Vi er litt sent ute pga. pandemien, men kommer nok snart i mål.
Les mer om Molly Haslund på hennes hjemmeside.
