Nordvangskolen 

    Nordvangskolen ble bygget i 1950 etter datidens designlinjer med både store arkitektoniske og håndverksmessige kvaliteter. Tiden kalles for gullalderen i dansk arkitekturhistorie, en byggekunst hvis verdi kan gå tapt under renovering av bygninger og uteområder.
    Nordvangskolens eksisterende områder var heller ikke morsomme å være på, da det ikke var noe å gjøre og muligheten til å være fysisk aktiv var ikke god nok.


    Da vi fikk redesignoppgaven av uterommet og lekeplassen, ønsket vi både å ta hensyn til eksisterende romligheter samt lage bro og ta uterommet inn i nåtiden.

    Skolens uterom var tradisjonelt innredet med store åpne områder som ikke lenger var oppdatert. En ny design var nødvendig for å leve opp til 'Det gode skoleliv' i det 20. århundre, som er helt sentralt for Nordvangskolens arbeid.
    Skolens ansatte og foreldre ville understøtte lek og lyst til bevegelse.



    Skolegården er et aktivitetsrom


    Alle skolegårder har et stort potensial for å fremme det fysiske aktivitetsnivået. Derfor la vi i designopplegget vårt vekt på at det i innretningen av skolens uterom ble laget et uterom med rike muligheter for mangeartede aktiviteter, bevegelser og tilgang til å utfolde seg i morsom lek. Det skulle også være grobunn for læring, og uterommet skulle utstråle identitet og blikkfang.

    Skolegården skulle inneholde “et hav” av lekemuligheter, og de mange og store uteområdene måtte revurderes, og da måtte også områdene nedskaleres.



    Nedskalering av uteområdene


    Store og åpne uterom virker kalde og skremmende. Noen barn vil reagere ved å bli passive og trekke seg vekk fra aktivitetene. For det følsomme barnet er det viktig å kunne gå bort, f.eks. til et rollespill i en liten gruppe.

    I vår design legger vi vekt på å skape mindre rom og hyggelige miljøer for småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen.

    Det ble installert lekeapparater til fysisk aktivitet, som forbedrer barn og unges motorikk, læringsevne, trivsel og sosiale ferdigheter, f.eks. atferd i klasserommet. Utviklingen av barns generelle helse understøttes.

    Vi har gjenskapt den store skolegården og utfordrer det tradisjonelle bildet av uterommet. Alt i alt er det skapt et annerledes, aktivt og lekent uteområde, som utfordrer elevene og gir mulighet for mange timers opphold og sosial interaksjon.

    De store områdene gjort hyggelige


    Skolens uteområder ble delt inn i seks rom:

    Område 1 - den store skolegården BYEN
    Stor lekeplass, oppstrekte og malte felt gir nye rom for lek og aktivitet. I tillegg til funksjoner som trampolinehopping, bordfotball, stangfotball og basket og læring, er det tomme sirkler der barna selv kan tegne et ostespill, en hinkerute, et alfabet, osv.
    Det har blitt tilført grønne farger som spiller fint mot de røde mursteinsbygningene.

    Område 2 - Den grønne HAGEN
    Rom i rommet med ny beplanting for læring, gruppearbeid og fordypelse. Her er en sansehage med tre forskjellige rom, et utendørs klasserom og et oppholdsområde.

    Område 3 – den ville JUNGELEN
    Ny huske, karuseller og mange balanseapparater skaper sammen med to svevebaner en utfordrende og morsom hinderløype. Bålhytta er supplert med nye vegger og benker.

    Område 4 – fart på BJERGET
    Romoppdelt med fire forskjellige oppholdsrom med ny beplanting, en stor trapp og en utfordrende BMX-bane.

    Område 5 – fordypelse i BIBLIOTEKSHAGEN
    Plass til undervisning og fordypelse. Ny beplantning skjermer for parkerte biler og seks store bøker fungerer som scene, oppholdsmøbler samt plantekasser og gir rommet identitet.

    Område 6 - møtes på GATEN
    Stor pannabane, ostespill, streetbasketsirkel og trampoliner. Den grønne fargen går igjen i belegget, hvor malte sirkler bryter løpestripene, og skaper en fin sammenheng
    mellom alle skolens uteområder.

    Alle tiltak velges ut fra elevenes, lærernes og skolestyrets ønsker og innspill.

    Forskningen har lært oss

    For lite fysisk aktivitet i skolegården er et komplekst problem. Charlotte Pawlowski har i sin ph.d. avhandling identifisert 12 faktorer som har innflytelse på barnas fysiske aktivitet i friminuttet.

    Så når man vil styrke barnas fysiske aktivitet, må man være oppmerksom på kompleksiteten og at barn har forskjellige opplevelser på hva som påvirker deres fysiske aktivitet.



    Charlotte Pawlowski s faktorer

    1) kroppslig selvtillit og evne
    2) kjønn
    3) kjønnet skolekultur
    4) påvirkning fra venner
    5) konflikter og utelukkelse
    6) plass- og stedsopplevelse
    7) mangel på lekefasiliteter
    8) understøttelse for utendørslek
    9) bruk av mobiltelefon og nettbrett
    10) lengden på friminuttet
    11) organiserte aktiviteter og
    12) vær


    Gode råd - få mer undervisning ut 

    ✓ Skap et fysisk avgrenset og utskiftbart uterom

    ✓ Sørg for ly i tilfelle dårlig vær

    ✓ Forsikre deg om at de fysiske rammene gjør det enkelt å dekode (er det vill eller rolig lek?)

    ✓ Gi lærerne verktøy til utendørsundervisning



    Gode råd - for inkluderende uterom 

    ✓ Lag et rom som ikke minner om en klassisk lekeplass

    ✓ Uttrykker mangfold og innbyr til selvvalgte og lærerstyrte aktiviteter

    ✓ Skap elementer som kan aktivere

    ✓ Revurder tradisjonelle fasiliteter, f.eks. rundt huskestativ og mange opptegnede baner

    ✓ Lag mange rom i rommet

    ✓ Lag henge-ut-plasser til avslapning


    Les mer i brosjyren ’Drøn på undervisningen’ fra Kræftens bekæmpelse, Realdania og Lokale anlægsfonden.

    Er du interessert i å høre mer?


    Plassering
    Sofielundsvej 120
    2600 Glostrup

    Byggeår
    2021

    Referansenummer
    8472